Strupekreft er kreftsykdom som oppstår i områdene omkring stemmebåndene. I 2018 ble det ifølge Kreftregisteret registrert 127 tilfeller av sykdommen. Strupekreft rammer oftere menn enn kvinner. 104 menn og 23 kvinner som fikk diagnosen. Gjennomsnittsalderen er som for andre kreftsykdommer i hode- og halsregionen; ca. 64 år.
Hos to av tre pasienter med strupekreft sitter svulsten på selve stemmebåndet.
Strupen omfatter:
- Området ovenfor stemmebåndene.
- Stemmebånd.
- Området nedenfor stemmebåndene over luftrøret.
Det er flere årsaker til strupekreft, men den dominerende årsaken er tobakk. Risikoen øker med økende varighet og mengde av tobakksbruken.
Symptomer
Om kreften er i stemmebåndene så medfører dette tidlige symptomer i form av heshet. Derfor skal heshet av ukjent årsak, som varer i mer enn tre uker, alltid vurderes av øre-nese-halsspesialist.
Når kreften finnes i området ovenfor og nedenfor stemmebåndene så kommer symptomene relativt sent. Disse symptomene kan være stemmeforandringer, fremmedlegemefølelse og hvesende og pipende pustelyd. Spredning til lymfeknuter på halsen kan være det første symptomet.
Langtkommen kreft kan gi øresmerter, svelgeproblemer eller pustebesvær.
Sammenfatningsvis kan vi si at de vanligste symptomene på kreft i strupehodet er:
- Heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker.
- Irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen.
- Innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste.
- Verk i øret.
Diagnose
For å få en sikker utredning om det er kreft i strupen må pasienten gjennomgå:
- Kliniske undersøkelser
- Bildediagnostiske undersøkelser
- Vevsprøvetaking
De første kliniske undersøkelsene gjøres som regel hos en allmennlege og bør omfatte inspeksjon av slimhinner, svelg og strupehode. Hvis det etter de første undersøkelsene fortsatt er mistanke om at svulsten er ondartet, skal pasienten umiddelbart henvises til øre-, nese-, hals-spesialist.
Hensikten med de ulike undersøkelsene er å bestemme svulstens celletype, utbredelsen av kreften og mulig forekomst av spredning. Disse undersøkelsene er avgjørende for å kunne bestemme behandlingen.
Behandling
Målet med behandlingen er å få stabil kontroll over sykdommen, forhindre plager på grunn av svulstvekst og dessuten forebygge tilbakefall.
Behandlingen skal legges opp på en slik måte at funksjonene blir bevart så godt som mulig. Spesielt skal det være fokus på at stemmen blir bevart. Det er ingen aldersbegrensning når det gjelder behandlingen.
Behandlingsmetodene sykehuset vil ha til rådighet er først og fremst kirurgi (operasjon) og strålebehandling. Ofte vil behandlingsopplegget bestå av en kombinasjon av disse.
Cellegiftbehandling benyttes i noen tilfeller.
Immunterapi er en ny type behandling som nå er tatt i bruk ved behandling av mange kreftformer. Foreløpig er det lite dokumentasjon av erfaringer med immunterapi ved kreft i strupen. Du bør be om informasjon fra sykehuset om mulighetene for denne typen behandling.
Laryngektomi er en operasjon der strupehodet fjernes. Dette blir gjort når kreftsvulsten ligger på stemmebåndene eller stemmebåndsområdet, og andre behandlingsformer ikke hjelper. Denne typen inngrep blir stadig mer sjelden, og årlig utføres det nå rundt 15 slike operasjoner. Luftrøret legges ut på halsens forside, over brystbenet. Det blir et lite hull foran på halsen, et stoma, som man puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. Uten stemmebånd kan en naturlig nok ikke lenger snakke som tidligere. Det finnes forskjellige måter å lære å snakke på etter en slik operasjon.
Det er tre måter å få fram lyd på:
- Taleprotese
- Talevibrator
- Spiserørstemme
Innsetting av taleprotese er mulig. Dette er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan man få lyd tilsvarende som når luften først må svelges. De fleste som blir laryngektomert i dag får satt inn taleprotese, som krever betydelig mindre øvelse å bruke.
Alle opererte får utlevert en talevibrator. Dette er en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen, og kan formes til tale på samme måte som tidligere.
Spiserørstemme er en teknikk der man svelger luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan presses kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.
Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped være til hjelp med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.
Det er viktig å lære seg godt stell av stomaet. Denne informasjonsvideoen inneholder mye nyttig informasjon.
Prognose
Strupekreft er den typen kreft i hode-halsregionen som har best prognose, uavhengig av lokalisasjon og utbredelse.
Spesielt pasienter med tidlige stadier av kreft i strupehodet har en meget god prognose.
Fem års relativ overlevelse samlet for strupekreft oppgis av Kreftregisteret å være ca. 64 prosent (2018 tall).
