Munnhulekreft

Munnhulekreft

Munnhulekreft omfatter kreft i tunge, leppe kjeve og slimhinner i munnhulen. Vi har om lag 500 nye tilfeller av slik kreft i Norge årlig. De fleste som blir rammet er over 50 år og langt flere menn enn kvinner rammes.

Det er mye som ikke er klarlagt om årsakene til munnhulekreft. Mye tyder på at tobakk og snus brukt over lang tid øker risikoen for denne krefttypen. Spesielt er det grunn til å merke seg at tobakk og alkohol ser ut til å ha en samvirkende effekt som øker risikoen.

Symptomer

På leppene og inne i munnhulen er ofte en irritasjon, et sår, en forandring som ikke forsvinner det første tegnet på kreft.  Problemer med å tygge, svelge og røre på tungen kan også være tegn på kreft i munnhulen.

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være:

• Et sår som ikke gror.
• Røde eller hvite flekker i gommene, på tungen, i kinnene eller i svelget.
• En kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet.
• Tannprotese som ikke passer lenger.
• Taleforandringer.

Diagnosen

Allmennlegen vil først gjøre noen undersøkelser, ta blodprøver og bestille røntgen. Undersøkelsene som bør gjøres utover dette er:

• Nøye inspeksjon av slimhinner i de aktuelle områdene.
• Grundig undersøkelse av hals med tanke på forstørrede lymfeknuter.
• Vevsprøve (biopsi) av eventuelle funn i slimhinnene.

Er mistanken om kreft fremdeles tilstede etter at allmennlegen har gjort sine undersøkelser, skal du som pasient umiddelbart henvises til øre-nese-hals-spesialist. Der må disse undersøkelsene gjøres for å avdekke om det er kreft, og om det foreligger spredning:

• Klinisk undersøkelse.
• Vevsprøve fra svulsten.
• Røntgen av lungene.
• CT og MR  (screening) av svulstområdet og i hals og svelg.
• Celleprøve av forstørrede lymfekjertler eller slimhinnedekket svulst.

En sikker diagnose kan først stilles etter at vevsprøve fra svulsten er undersøkt under mikroskop.

Undersøkelsene som er nevnt over er nødvendige også for å kartlegge omfanget av eventuell operasjon og strålebehandling.

Behandling

Munn- og halskreft kan ofte helbredes, spesielt hvis kreften oppdages tidlig.

Selv om helbredelse og fjerning av kreften er hovedmålet med behandlingen, er det også viktig å gi behandlingen på en slik måte at funksjonene bevares. Legene skal planlegge og vurdere hvordan utfallet av behandlingen kommer til å påvirke livskvaliteten. Behandlingen skal tilpasses for å oppnå optimale funksjonelle og kosmetiske forhold.

• Operasjon og strålebehandling er de vanligste behandlingsmetodene, ofte i kombinasjon.
• Cellegift blir gitt i noen tilfeller.
• Foreløpig kan immunterapi bli brukt i noen tilfeller.

Operasjonen vil som oftest bestå i fjerning av svulst og i tillegg lymfeknuter på halsen hvis det er spredning til disse. Kirurgen tar også bort en del vev omkring svulsten. Mindre svulster kan ofte opereres bort uten at det fører til store forandringer.

Operasjonen vil foregå på et universitetssykehus der kompetansen er høy. Her samarbeider ofte hode og halskirurger med leger på plastikkirurgisk avdeling. Inngrepet planlegges nøye av kirurg ut ifra hvor svulsten sitter og hvordan fjerning vil påvirke muligheten til å snakke, tygge og svelge samt hvordan operasjonen kan påvirke utseendet.

Sykehuset skal kartlegge hvilken form for hjelp pasienten trenger når han kommer hjem etter operasjonen.

Noen pasienter vil oppleve at strålebehandling blir foretrukket foran kirurgi. Dette skjer i de tilfeller hvor operasjonen vil måtte bli så omfattende at den medfører tap av funksjon(er).

For andre blir stråling en tilleggsbehandling etter operasjonen for å sikre at mulige rester av kreftceller som sitter igjen etter operasjonen ikke skal forårsake tilbakefall.

Noen svulster gjør operasjon vanskelig på grunn av størrelse eller beliggenhet. Slike svulster blir behandlet med strålebehandling alene.

Cellegift kan også bli brukt i behandlingen. I noen tilfeller gis cellegift før strålebehandling, for å minske svulstens størrelse. I andre tilfeller gir man cellegift samtidig med strålebehandlingen, for å få strålebehandlingen til å virke enda bedre. Ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling gir man cellegift.

Immunterapi er en ny type behandling som i noen tilfeller kan brukes ved denne kreftformen.

Dette er en ny type kreftbehandling som aktiverer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene. I de siste årene har det vært et gjennombrudd i utviklingen, og immunterapi har i det siste blitt en viktig del av kreftbehandlingen.

Prognose

Kreft i munnhulen kan ofte helbredes, spesielt hvis kreften oppdages tidlig. Pasienter som kommer til behandling i tidlige stadier vil ofte ha relativt gode prognoser. For disse var fem års relativ overlevelse (2018) for kvinner 67,2 prosent. For menn 62,8 prosent. (Kreftregisteret)

Langtidsoverlevelse reduseres når sykdommen har spredt seg og det foreligger spredning til lymfeknuter på halsen.

Ved spredning til lymfeknuter på hals, halveres overlevelsen i forhold til likt kreftstadium uten spredning.

Les mer om hva som skjer etter behandling.