Etter behandling – hva skjer nå
Kontroller – Etter avsluttet behandling er det en standard oppfølging hver tredje måned de 2 første årene og deretter hver sjette måned i 3 år. Det vil si til sammen 5 år med oppfølging. Ut over dette må pasienten selv ta kontakt med sykehuset om hun eller han føler endringer som kan være relatert til behandlingen.
Etter at pasienten kommer hjem fra behandling er det viktig å ha fagpersoner å kunne ta kontakt med.
Fastlegen kan bistå med oppfølging av smerter. Det kan være behov for å øke eller redusere dosen av smertestillende. Spesielt hvis du har fått morfin bør du be om oppfølgning. Det er viktig at fastlegen vet om hvilken behandling som er gjennomført. Fastlegen kan han også være behjelpelig med å kartlegge ernæringstilstand.
Kreftkoordinator finnes i de fleste kommuner og bydeler. Kreftkoordinator, som ofte er en kreftsykepleier, skal være til støtte for pasienten og pårørende. Kreftkoordinator kan blant annet komme hjem til pasienten for samtale og oppfølging etter behandlingen. En kreftkoordinator vet hva som finnes av hjelpemidler og tilbud i det lokale miljøet.
Tannlege/tannpleier – Spesielt etter strålebehandling skal pasienten følges tett hos tannlege og tannpleier. Ved strålebehandling er bivirkningen nedsatt spyttproduksjon. Da er det fare for økt karies. Det anbefales å gå til tannpleier hver tredje måned i tillegg til tannlege. Det er en refusjonsordning for alle som er behandlet for kreft i det utsatte område.
Ernæringsoppfølging – De fleste opplever å gå ned i vekt etter en behandling av kreft i hode- og hals område. Pasienten må selv kontrollere vekten. Det er ernæringsfysiologen som følger opp pasienten under behandling. Etter behandling får pasienten denne oppfølging poliklinisk. Dette skjer som oftest i forbindelse med kontroll på sykehuset.
Mange pasienter har sonde også etter behandling. Dette nettopp for å dekke næringsbehovet. Næringsbehovet er viktig nettopp for å kunne ha energi til å gjennomføre daglige gjøremål.
Sosionom finnes på universitetssykehusene og kan være behjelpelig med blant annet trygderettigheter, NAV søknader og økonomiske spørsmål og søknader om støtte.
Logoped –Eetter en operasjon eller strålebehandling i hode- og hals området er det ikke uvanlig å oppleve endringer i talen. For å bedre dette kan det for mange være nyttig å oppsøke en logoped for å få hjelp til taletrening. Noen kan også oppleve utfordringer med å svelge væske og næring. Logopeden kan være behjelpelige med å øve på bedre svelgteknikk.
Les mer om logopedtilbudet.
Fysioterapeut/lymfedrenasje – mange pasienter vil ha behov for oppfølging av en fysioterapeut. Noen pasienter får fysioterapi under behandling på sykehus. Disse blir oppfordret til å oppsøke fysioterapeut i hjemkommunen etter hjemreise for å fortsette opptrening. De som får operert bort lymfeknuter på halsen vil kunne trenge noe som heter lymfedrenasje i etterkant av behandling. Her er det snakk om å hjelpe til med å finne nye veier for lymfevæske og at pasienten forebygger noe som kalles «pelikanhake».
Likeperson – flere universitetssykehus har tilbud om likepersoner som besøker pasientene. En likeperson er en person som tidligere har vært pasient og ønsker å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Alle likepersonene har gjennomgått et kurs i regi av Munn- og halskreftforeningen. Linke til likepersonssiden.
Det finnes også likepersoner for pårørende.
Se oversikt over våre likepersoner her.
