Dette er en kreftform bestående av 24 ulike undergrupper.
Den rammer oftest mennesker fra 60 år og oppover. Mer enn halvparten av svulst tilfellene viser seg å være godartet, altså ikke kreft.
Det finnes tre sett med spyttkjertler:
- Ørespyttkjertelen (glandula parotis) er den største av kjertlene og ligger like foran og nedenfor øret (85 % av tilfellene starter her. Ofte er de godartet)
- Underkjevekjertelen (glandula submandibularis) ligger på innsiden av underkjeven (14 % av tilfellene starter her. Disse er ofte ondartet)
- Undertungekjertelen (glandula sublingualis) ligger like under tungen (mindre enn 1 % av tilfellene starter her)
Spyttkjertlene omfatter også tallrike små kjertler i munnhule og neseslimhinne.
De aller fleste spyttkjertelsvulster er godartet. Det vil si det ikke er kreft, og vil ikke spre seg til andre deler av kroppen.
Risikofaktorer
Det er ukjent hva som er årsak til kreft i spyttkjertlene. Det ser ikke ut til å være noe arvelig komponent. Alder er en risikofaktor, og menn rammes noe oftere enn kvinner. Mennesker som tidligere har vært utsatt for strålebehandling i hode- og halsområdet har en forhøyet risiko for å utvikle svulst i spyttkjertelen.
Mennesker som har arbeidet med ulike substanser som f.eks asbest, har også en forhøyet risiko.
Symptomer
- Hevelse like foran og nedenfor øret.
- Smerte i munnen, kinnet, kjeven, øret eller nakken er vanlig, og noen pasienter opplever kjevesperre.
- Vanskeligheter med å svelge.
- Væske fra øret.
- Nummenhet i ansiktet.
Diagnosen
Diagnosen fastsettes ved hjelp av kliniske undersøkelser, bildediagnostikk (CT/MR og eventuelt røntgen) og vevsprøver. På bakgrunn av dette kan man fastsette svulstens celletype, utbredelse og eventuell spredning for å beslutte videre behandling.
Behandling
Behandling av spyttkjertelkreft kan få store konsekvenser for pasientens utseende. Hvor omfattende avhenger av hvor svulsten er lokalisert, og på hvilket stadie den har utviklet seg.
Spyttkjertelkreft behandles som regel ved kirurgi og strålebehandling. Ofte opereres hele eller deler av kjertelen ut, og i noen tilfeller også lymfeknutene.
I mer avanserte stadier kan strålebehandling brukes for å ødelegge resterende kreftceller.
Prognose
Prognosen avhenger av histologi og stadium. Ved spredning til lymfeknuter på halsen halveres overlevelsen i forhold til tumorstadium uten spredning.
Stadfestet fjernspredning utelukker som regel helbredende behandling med de behandlingsalternativene som er tilgjengelig i dag.
