Munnhulekreft

Årsakene til kreft i munnhule og svelg kan være mange. Alle irriterende emner som munn­hulen utsettes for, kan bidra til at kreft oppstår. Det gjelder først og fremst tobakksrøyk og alkohol, men også kroniske betennelser og irritasjon kan utvikle seg til kreft. Munnhulekreft er da heller ikke noen enhetlig diagnose, men omfatter et bredt spekter av svulstformer. Derfor varierer behandlingen, og konsekvensene kan være forskjellige fra person til person.

Årlig påvises ca 400 nye tilfeller av kreft i munnhulen i Norge. Forekomsten blant menn er omtrent dobbelt så stor som blant kvinner. På verdensbasis er kreft i munnhulen regnet som den fjerde mest vanlige farlige form for ondartet kreft hos menn og den sjette mest vanlige hos kvinner. Hyppigheten øker med alderen.

Sykehus og pasientkontakt

Behandling og operasjoner for kreft i munn- og svelgregionen foretas i dag ved en rekke sykehus over det meste av landet. NLFL arbeider aktivt i forhold til disse miljøene, men det er noe forskjellig hvor godt vi hittil har lykkes med å nå fram med informasjon om tilbudene. Har du kjennskap til steder der informasjonen synes å svikte, vil vi gjerne høre om det.

Norsk landsforening for laryngektomerte har i mange år vært interesseorganisasjon for strupe- og munnkreft­behandlede på like linje – og de to diagnosegruppene står i dag for omtrent like store deler av medlems­massen.

Behandlingsformer

Ved operasjon fjernes svulsten kirurgisk, vanligvis fjernes da også noe av vevet omkring. Strålebehandling kan minske en ondartet svulst, eller noen ganger få den til å forsvinne helt. Også cellegift kan være et virkemiddel for å påvirke svulster. En kombinasjon av de ulike behandlingsformene er vanlig. Oftest brukes kirurgi og strålebehandling.

Tannhelse og spyttkjertler

Undersøkelse hos tannlege er en viktig del av forberedelsene. Ofte tas et avtrykk av tennene for å forberede tann­rehabilitering etter behandlingen. Under og etter strålebehandling er det viktig å passe tennene ekstra godt for å unngå problemer. Strålebehandling nedsetter ofte spyttkjertlenes produksjonsevne. Munntørrhet kan være ubehagelig og påvirke munn­hygienen. Noen får endret smaksopplevelsene, krydret mat, sitrus eller alkohol kan gi reaksjoner.

Operasjonen

Omfang og art av operasjonen har selvsagt betydning for tilhelingstiden. Ved mindre operasjoner er det oftest tilstrekkelig bare å sy såret sammen. Ved større inngrep er det gjerne nødvendig å erstatte noe av vevet som er fjernet. Dette er oppgaver for en plastisk kirurg, noen ganger i samarbeid med kjevekirurg. Utviklingen innen plastisk kirurgi er under stadig utvikling og mulighetene for å flytte hud, knokkel- og muskelvev blir stadig bedre.

Snakke og spise

Munnhulen er viktig for hvordan vi former lyd, og for hvordan vi kan tygge og svelge. Ferdighetene når det gjelder å snakke og spise kan derfor være påvirket på flere måter etter en operasjon i munnregionen. Fjerning av en liten svulst for eksempel på siden av tungen, gir vanligvis minimale plager. Mer om­fattende inngrep kan gi større problemer. Vanskeligheter med å tygge og svelge oppleves ofte som større enn taleproblemene. Nedsatt spyttproduksjon er en viktig årsak til slike problemer.

Ernæring

Enkelte trenger flytende næring kortere eller lengre tid etter operasjonen, for å unngå vekttap. En tynn slange, en sonde, legges da gjennom nesen og ned i magen. Senere kan de spise selv, først flytende, etter hvert moset mat. Målet er å gå tilbake til vanlig kost. Noen får lagt inn et lite rør – en ”PEG” gjennom huden direkte inn i magesekken.

Etterbehandling og bistand

Logopeden kan hjelpe med taletrening, med vekt på å gjøre den opererte bevisst på hvor og hvordan de ulike lydene dannes. Artikulasjonstrening med munn- og tungeøvelser er viktig. De fleste får en godt forståelig tale selv om inntil 2/3 av tungen er fjernet.

Også fysioterapeuten kan gi støttende tilbud avhengig av inngrep og behov. Noen får hevelser – ødemer – etter å ha fjernet lymfeknuter. Fysioterapeuter med spesialutdanning i lymfødem-behandling kan være til stor hjelp for å få hevelsene ned.

Kan vi hjelpe?

Mange har behov for støtte i form av samtaler etter å ha gjennomgått et alvorlig sykdoms forløp. NLFL har en aktiv og erfaren gruppe medlemmer som selv har gjennomgått behandling for kreft i munn eller svelg. En personlig beretning fra en av dem finner du her. Er du interessert i møte en av våre besøkere, finner du en liste her, med telefon og postadresser. Er det ingen aktuelle i regionen der du bor, ta likevel gjerne kontakt med den nærmeste, vi har et godt nettverk og vil gjerne hjelpe.

Meny

I samarbeid med: 
Sist oppdatert: 24.08.2010